Amerika

For dei som følgjer med på den einaste sanne kjelda til oppdateringar på dei viktige tinga i livet, Disinfo, skjer det mykje spanande desse dagane.

Til dømes ser det ut til at dei føderale styresmaktene har byrja arbeidet med å definere nye fiendar. I ein rapport frå Department of Homeland Security blir det åtvara om ein aukande fare for høgreekstrem aktivitet. Legg merke til korleis dei definerer høgreekstremisme:

A footnote attached to the report by the Homeland Security Office of Intelligence and Analysis defines "rightwing extremism in the United States" as including not just racist or hate groups, but also groups that reject federal authority in favor of state or local authority.

"It may include groups and individuals that are dedicated to a single-issue, such as opposition to abortion or immigration," the warning says.

Det fine er at dette skjer samstundes som guvernøren i Texas går ut og seier at ein må attende til den gamle tolkinga av det tiande tillegget til den amerikanske konstitusjonen. I dag sa han forøvrig i eit intervju at det var mogleg at Texas kunne gå ut av unionen (men at han sjølv ikkje såg nokon grunn til det). Tidlegare hadde han holdt tale, kor enkelte av tilhøyrarane ropte slagord som "Secede!" For ikkje å nemne dei pågåande "tea parties," som klarer å dra over 100.000 tilskodarar. Har Glenn Beck rett i at "there are going to be changes!"? Er det borgarkrig på gong?

Twinglyhoring: http://www.dagbladet.no/2009/04/16/nyheter/utenriks/usa/obama/barack_obama/5764875/

Apokalypse i musikken II

Og i ein passande mash-up

Apokalypse i musikken I

Godspeed You! Black Emperor - Dead Flag Blues

Nu är det väl revolution på gång?

Fox News spår revolusjon!

Nytt mediasenter

Eg fann ut at eg skulle teste Project Mayhem III sitt nye HD-alternativ, og du verda kor dette skinnet har utvikla seg. Eg har lenge heldt meg til Aeon Horizon Mod, men det brukar for mykje RAM, og kan strengt tatt ikkje skilte med same funksjonalitet som PMIIIHD... Det er foresten XBMC det er snakk om, om nokon skulle lure...

Nokre bilete:
 
 
 
 
 
 
 

Kvantemekanikk

en arbeidsløs kineser ser en kvinne foran seg og jeg får en knallhard ereksjon vanskelig å kontrollere spruter ut i ingenting når kjolen hennes varsomt stryker over håndbakken til kineseren og jeg vet ikke hvorfor men kan sikkert eller kanskje nei ingen kan se mekanikken kineseren på sin side undrer seg over et plutselig tungsinn men ser ikke sammenhengen jobben er sikret og vinden blafrer i kjolen til kvinner mekanikken er skjult men altså plutselig nedstemthet til tross for jeg arktisk borger med ereksjon og klissete underbukser og en trist kineser

Vladimir Solovjev - En kort beretning om antikrist

Helga nytta eg til å lese ein liten pamflett eg ikkje heilt veit korleis har kome meg i hende. Pamfletten inneheld eit utdrag frå War, Progress, and the End of History: Three Conversations, Including a Short Story of the Anti-Christ av Vladimir Solovjev, samt nokre mindre tekststykke som skal vise kvifor apokalypsen snart kjem. Noko av det mest interessante med denne utgjevinga, er trykketidspunktet. Sjølv om Solovjev skreiv stykket i 1900, vert det trykt i Noreg i 1938. Med andre ord får vi her innblikk i apokalyptiske trekk ved kristen-Noreg rett før andre verdskrigen.

Solovjev vart i si samtid (av enkelte) hylla som profet, (Eg likar for øvrig reklamen på baksida av boka "Profetisk litteratur fåes hos Alb. Hiorth, Asker." Vi har for få bokhandlarar som reklamerer med profetisk litteratur i dag!) men for den moderne lesaren, vil det vere slåande kor feil han tar i sine visjonar. Rett nok ser Solovjev korleis EU skal vekse fram, men forutan denne treffen, er det ikkje mykje som stemmer med den verkelege historia. Og her ligg kan hende den verkelege styrken til boka. Sjølv om boka er meint som som eit profetisk skrift, fungerer ho i staden som parallellhistorie, og skriv seg dermed inn i science-fiction sjangeren. Solovjev skriv svært godt, og han klarar å mane fram ei dunkel framtid der ein kraftsympatisk antikrist etterkvart står fram. Spaningstoppen kjem under eit globalt økumenisk kyrkjemøte, der antikrist freistar å få heile kyrkja til å vende seg til han som leiar. (Odd Sverre Hove (av alle personar) peikar òg på denne delen som mest interessant.)Diverre er ikkje andre delen av boka, "Aktuelle paraleller fra verdenspolitikken idag," like underhaldande. Her finn ein i all hovudsak argument for kvifor Italia og Japan, i 1938, var dei første teikna på at apokalypsen var nær. Vel, vi ventar framleis på klynket, så akkurat der tok dei ukjende forfattarane feil...

(Visste du forresten at den første boka gjeven ut på Ex Libris, var nettopp "En kort beretning om antikrist?")

Georg Trakl

Åpenbaring og undergang

Selsomme er menneskets stier om natten. Da jeg gikk forbi stenværelsene i søvne og i hvert av dem brant en stille lampe, en kobberlysestake, og da jeg frysende sank ned på mitt leie, sto igjen den fremmede kvinnens sorte skygge ved hodegjerdet, og taus skjulte jeg ansiktet i de langsomme hendene. Dessuten blomstret hyasinten blå ved vinduet og på den pustendes purpurrøde lepper trådte den gamle bønnen frem, fra øyelokkene rant krystalltårer grått over den bitre verden. I denne stund var jeg den hvite sønnen i min fars død. I blå kast kom nattevinden fra åsen, morens dunkle klage døde hen igjen, og jeg så det sorte helvette i mitt hjerte; minutter av skimrende stillhet. Ut av den kalkede muren kom sakte et usigelig ansikt til syne - en døende yngling - en hjemvendende slekts skjønnhet. Månehvit omsluttet stenens svalhet den våkende tinning, tonet skyggenes skritt bort på forfalne trinn, en rosenrød ringdans i den lille hagen.

Taus satt jeg i et forlatt vertshus under innrøkte trebjelker og ensom med min vin; et strålende lik bøyd over dunkelt liv, og det lå et dødt lam for mine føtter. Ut av det oppløsende blå kom søsterens bleke skikkelse og slik talte hun med blødende munn: Stikk sorte torn. Akk, ennå toner mine sølvhvite armer av ville tordenskrall. Blod, renn fra måneføttene, blomstrende på nattlige stier, hvor en skrikende rotte piler over. Flakk opp dere stjernet i mine buende øyebryn; og hjertet lyder lavmælt i natten. En rød skygge med flammende sverd brøt seg inn i huset, flyktet med snehvit panne. Å, for en bitter død.
Og en mørk stemme talte ut av meg: Jeg brakk nakken på den sorte hesten min i den nattlige skogen, da vannviddet sto ut av dens purpurøyne; skyggene fra almene falkt på meg, kildens blå latter og nattens sorte svalhet, da jeg, en vill jeger, jaget opp et snehvitt vilt; mitt ansikt døde hen i et helvette av sten.
Og skimrende falt en dråpe blod ned i den ensommes vin; og da jeg drakk av den, smakte den bitrere en valmue; og en sortlig sky omhyllet mitt hode, fordømte englers krystalltårer; og sakte rant blodet ut av søsterens sølvblanke sår og det falt et fyrrig regn ned på meg.

I skogbrynet vil jeg, et taust vesen gå, den håromringede solen sank ut av mine stumme hender; en fremmed i åsen om kvelden som gråtende slår øynene opp over stenbyen; et vilt som står stille i den gamle hyllens fred: å så rastløst det skumrede hodet lytter, eller de nølende skrittene følger den blå skyen i åsen, alvorlige stjerner også. Det grønne nysådde førte stille til siden, ledsaget det sky rådyret på mosegrodde stier. Landsbyfolkets hytter har lukket seg stumt og villbekkens blå klage vekker angst i sort vindstille.
Men da jeg gikk ned fjellstien, grep vannviddet meg og jeg skrek høyt i natten; og da jeg bøyde meg over det stumme vannet med sølvblanke fingrer; så jeg at mitt ansikt hadde forlatt meg. Og den hvite stemme talte til meg: Ta livet av deg! Sukkende hevet en gutts skygge i meg og så strålende på meg fra krystalløyne, slik at jeg sank gråtende ned under trærne og den mektige stjernehvelvingen.

Hvileløs vandring i villfjellet langt fra aftengrendene, hjemvendende flokker, langt borte drar den synkende solen over krystallmarken og rystende er dens ville sang, fuglens ensomme skrik, hendøende i blå ro. Men stillferdig kommer du om natten, der jeg lå og våket i åsen, eller raste i uværet om våren; og stadig sortere omtåker tungsinnet det avsondrede hodet, skremmer nifse lyn den nattlige sjelen, sønderriver dine hender mitt åndeløse bryst.

Da jeg gikk inn i den skumrende hagen, og det ondes sorte skikkelse var veket fra meg, ble jeg omsluttet av nattens hyasintstillhet; og jeg dro med en buet båt over det hvilende tjernet og søt fred rørte ved min forstenede panne. Stum lå jeg under de gamle piletrærne, og den blå himmelen var høyt over meg og full av stjerner; og da jeg betraktende døde hen, døde angst og den dypeste smerte i meg; og guttens blå skygge løftet seg strålende i mørket, sart sang: på månevinger løftet søsterens hvite ansikt seg over de grønnende trekronene, krystallklipper.

Med sølvblanke såøer gikk jeg ned de tornede trinnne og jeg trådte inn på det hvitkalkede rommet. Stille brant et lys der inne og jeg skjulte hodet taust i purpurrødt lintøy; og jorden kastet ut ent barnlig lik, en måneform som langsomt trådte ut av min skygge, sank med brukne armer ned en stenet strytning, snefnugg.

René Char

DET LEVE!
Dette landet er bare ønsketenkning, et anti-gravmæle.
I mitt land setter vi vårens linne beviser og de tynnkledde
fuglene høyere enn fjerne mål.

Sannheten venter på morgenrøden ved et vokslys.
Vindusglasset blir oversett. Uviktig for den årvåkne.

I mitt land forhører vi ikke den som er i sinnsbeveglese.

Det faller ingen ondskapsfulle skygger over den kantrede båten.

Et halvhjertet goddag er ukjent i mitt land.

Vi låner bare slikt som kan gis flerfoldig tilbake.

Det er løv, massevis av løv på trærne i mitt land. Greinene kan godt velge ikke å bære frukt.

Vi tror ikke på seierherrens gode hensikter.

I mitt land sier vi takk.

Dikteren, som har lett for å overdrive vurderer riktig på pinebenken.

Bryte lov
Adlyd deres svin som finnes. Jeg lystrer mine guder som ikke er til.

Hardlynte er vi fortsatt.

Det komfortable er kriminelt, sa kilden til meg fra klippedypet

Å oppheve avstanden dreper. Gudene dør nettop aav å være iblant oss.

Metamorfose

Ein festleg liten film vi brukar i norsken. Filma i vakre Hardanger...

Info og kjelde

Media og valden

Ansvarleg redaktør i Dagbladet, Anne Aasheim, fortel på TV2 Nyhetskanalen om "den ufattelige tragedien" som no hender i Gaza. Ho brukar desse orda for å legitimere avisa si dekking av konflikta. Det er sjølvsagt at det som hender på Gaza og i Israel er grusomt, men om Aasheim faktisk hadde følgt opp retorikken sin, burde ikkje sakene eg viser til under òg verte dekt? Kvifor gløymer ein resten av verda med ein gong det kjem ei salbar konflikt?

Christmas massacres 'killed 400'

Bruno Mitewo, head of the Catholic aid agency, says that from information they have collated from their parishes on the ground, more than 400 civilians have died in the attacks.

He said that in Faradje 150 civilians had died, almost 75 people in Duru and 215 in Doruma.

The victims had been hacked to death and forced into fires, he said.

"All villages were burned by rebels... we don't know where exactly the population is because all the villages are empty," he told the BBC.

Civilians Caught Up in Drug War

In 2008, the war between the drug trafficking cartels left a record-breaking 5,630 people executed in the country. According to El Universal's count, in the past four years 12,061 people have died from organized crime; 46.5% of these murders occurred within the past year.

The daily average of victims in 2008 was 15, and the most violent day was November 3, when 58 homicides with the narcos' mark were reported. Of the fifteen, 19 were in Sinaloa and 12 in Durango.

Somalis killed as Islamists clash

At least 40 people have died in clashes between Islamist groups vying to control key towns in central Somalia.

Fifty others were wounded as a self-styled moderate Islamist group, Ahlu Sunna Waljamaca, continued to battle militants from the hardline al-Shabab.

In the capital, Mogadishu, 10 people died as insurgents fired mortars at the bases of government troops.

Dette er berre nokre av konfliktane som herjar verda. Dei må ikkje gløymast. Vald er vald, same kor det skjer!

Jan Thomas vs. Palestina

- Folk var jo helt gale utenfor - kjendis - Dagbladet.no

"Det har vært fullt rabalder og krig utenfor her. Salongen ser ikke ut."

- Vi ante ingenting om demonstrasjonen, før vi skrudde på TVen. Da sto det 100 politimenn utenfor her. Det så ut som rene slagmarken.

Fantastisk ironi! (Og ja, vald er framleis gale, sjølv om det råkar Jan Thomas...)

Israel vs. Palestina. Kristen etikk

Israel flytter bakkestyrker mot Gaza - nyheter - Dagbladet.no
Dødelig bomberegn over Gaza - VG Nett om Midtøsten

Nok ein gong blussar valden opp i Midt-austen. Kommentarfelta i nettavisene vert fylde med søppel, der folk kjem med støtteerklæringar til begge sidene i konflikta. Nok ein gong vert eg forundra over alle dei kristne som driv krigshissing og jublar over at Israel endeleg tek eit oppgjer med Hamas-terroristane. Korleis kan ein kristen gjere noko slik?

Argumentasjonen går vanlegvis ut på at det er naudsynt for Israel å drepe terroristane for å beskytte eige folk. Israel har jo trass alt rett til å vere i landet sitt. Kan dette forsvarast ut frå kristen etikk? Sjølvsagt ikkje!

De har høyrt det er sagt: ' Auge for auge og tann for tann.' Men eg seier dykk: Set dykk ikkje til motverje mot den som gjer vondt mot dykk. Om nokon slår deg på høgre kinnet, så vend òg det andre til. Vil nokon saksøkja deg og ta skjorta di, så lat han få kappa òg. Tvingar nokon deg til å følgja han éi mil, så gå to med han. Gjev til den som bed deg, og vend ikkje ryggen til den som vil låna av deg.

Ser ein på dette sitatet er det klart kva Israel burde gjere når dei vert utsett for terrorisme. Dei bør gje landet sitt til terroristane. Ganske enkelt.

Dette er vanskeleg for folk å akseptere. Kvifor? Prinsippet om ein nasjonalstat sin suverenitet har blitt sett over etikken frå bergpreika. Ein trur ein har rett på landet. Dette er sjølvsagt feil. Ein har ikkje rett på noko som helst. Når nokon freistar å ta landet ditt, gje han det. Ikkje kjemp mot. Gjer du det, er du med eitt skyldig i ei dødssynd: hovmod. Ein må akseptere at ein ikkje eig jorda, og at ein ikkje kan ha kontrol over kva som hender på ho. Vert ikkje dette akseptert gjer ein opprør mot Gud.

Israel opptrer hovmodig. Dei er for stolte til å gje etter for Hamas. Det same gjeld forøvrig Hamas: "Vi vil ikke forlate vårt land, vi vil ikke heise hvite flagg og vi vil ikke knele." Begge partane tek del i same synda. Dette kan ikkje kristne vere med på.

Dikt

Jebediah Abrams
står framføre spegelen
og undrar på
kva for eit slips
han skal velje.

Det er ein viktig dag i dag.
Verda si framtid
skal protokollførast.

Kva vil dei andre
brørne ha på seg?

Kan hende
det brune slipset
høver best...

Kwanzaa

Ein Kwanzaa-tradisjon frå tidlegare bloggar har vore dette framifrå diktet av Den Store Obstfelder. Eg kan ikkje vere dårlegare i år. Njot!

Julaften
Julaften!
Julaften med julelys i vinduerne,
bugnende juletrær i storstuerne,
julesang ud gjennem dørsprækkerne!

Jeg vanked alene i gaderne
og lytted til barnesangene.
Jeg satte mig ned på trapperne
og tænkte på min døde mor.

*

Og jeg gik ud på markerne —
ud — blandt stjernerne.
Min skygge gled hen over skyggerne
af dødningearmede trær.

Jeg fandt et lig mellem sneglimtene,
snejulelysene,
et lig, som endnu bævrede,
en stakkels frostdød spurv.

*

Og jeg gik hjem til mit tagkammer
og satte lyset i min flaske.

Jeg satte lyset i min flaske
og la bibelen på min kiste.

Jeg knæled ned ved min kiste
og blæste støvet af min bibel.

Jeg folded hænder over min bibel
og gråt.